Strukturer eller holdninger, høna eller egget?

Mye tid og ressurser har blitt satt inn på å endre eller skape holdninger og verdier, knyttet til inkludering, mangfold og antirasisme. Selvom det er vedtatt lover, er det gjort lite med regelverk og strukturer for håndheving. Samtidig ser vi ofte når spørsmålet om en handling eller utsagn er rasistisk eller diskriminering settes på spissen, at diskusjonen dreier seg inn på om det skal straffes, ikke om det sosialt forkastelig.

Selv er jeg dessverre røyker, jeg tok min første røyk 13 år gammel, for 32 år siden. Jeg visste godt at røyking var skadelig, rundt samme tid som jeg hosta og brakk meg gjennom mine første blod-Prince hadde vi prosjekt om det, og så på svarte lunger og fikk høre om fare for død og impotens. Likevel snek vi oss inn i røykeseksjonen på cafeer, der selv eggekremen på skoleboller smakte askebeger. I dag røyker jeg betraktelig mindre, og husker jeg ikke sist jeg tok en sigarett innendørs. Jeg ville uansett ikke funnet på gjøre det om det plutselig var lov. Mine tenåringer ville aldri tatt i en tent sigarett, og de av deres jevnaldrende som insisterer på dårlige vaner sutter heller på en vape, mens de litt eldre snuser. Sigarettene er på vei til å dø ut.

Da jeg var liten kunne jeg høre N-ordet ropt etter meg på gata, foran politiet, faren min kom med universitetsutdannelse til Norge, men måtte jobbe som kokk, og de eneste svarte menneskene jeg så på tv var the Huxtable's, med Bill Cosby som mannlig rollemodellGjennom institusjoner som Melafestivalen, Nordic Black Theater og Senter for Afrikansk Kultur, har musikere, skuespillere og andre scenekunstnere skapt en synlighet og aksept hvor vi i dag har nasjonalskatten og kulturinstitusjonen Karpe, Leo Aijkic hylles for sine dokumentarer, og det blomstrer av mangfold på alle synlige flater. På kulturfeltet er det et tilsynelatende inkluderende mangfold, selvom realiteten også her kan være en annen bak scenen eller kamera. Kulturutøverne og holdningskampanjer som te hos muslimer har uansett skapt en aksept for synlige minoriteter i samfunnet.

Toleransen og positiviteten til mangfold på kulturfeltet ser ikke nødvendigvis ut til å ha dryppet over på andre felt. På skoler i Norge der «alle» synger på Karpe, Arif og Myra, opplever over 60% av barn og unge likevel rasistisk mobbing. Ser vi på politikk og statlige og kommunale etater og foretak har en håndfull rikspolitikere minoritetsbakgrunn, mens personer med innvandrerbakgrunn ikke har toppembet eller direktør stillinger. Nedover på rangs- og lønnsstigen er det heller ikke bedre, det rapporteres om diskriminering i rekruttering, forfremmelser og på arbeidsplasser, mens etniske minoriteter har lavere lønn, og større fare for langtidsledighet. Men få roper N-ordet som skjellsord etter noen på gata nå, i fare for straff.
 

Det er der røyken kommer inn i bildet. Gjennom et forholdsvis enkelt grep, med en lov som mange da opplevde som inngripende og ble praktisert strengt, skapte Dagfinn Høybråten grobunn for en total holdningsendring til røyking, en endring som aldri kom fra kampanjer med informasjon om død, svarte lunger, strupekreft og impotens.

Hva som er høna og egget av holdninger og regler er kanskje vanskelig å si, men vi kan med sikkerhet si at holdningene til røyking endret deg først etter lover som begrenset røyking og strukturer til å håndheve dem var på plass. Kan det samme være tilfellet med rasisme, diskriminering og inkludering av mangfold?